Jack Brabham avgjorde mesterskapet i 1959 ved å skyve sin bensintomme Cooper over målstreken i finalen.
Jack Brabham sikret sitt første førermesterskap 12. desember 1959 i en avslutning som viste hvor uforutsigbar datidens Formel 1 kunne være. Australieren kom til USAs Grand Prix med ledelse i sammendraget, men Cooper-bilen krevde nøyaktige beregninger av drivstoff. Det skulle få direkte betydning da løpet gikk mot slutten.
På siste runde gikk bilen tom for bensin, og Brabham måtte trille inn mot mål uten motorkraft. Å stoppe ville bety tap av poeng og dermed mesterskapet. Som følge av dette steg han ut og begynte å skyve bilen. Det kostet ham pallplass, men fjerdeplassen ga nok poeng til tittelen.
Situasjonen illustrerte en tid der midtmotor-konseptet var i ferd med å endre sportens kjøredynamikk. Brabham utnyttet denne utviklingen bedre enn mange konkurrenter. Hans tekniske forståelse gjorde at Cooper fikk mest mulig ut av både balanse og dekkbelastning i et felt som fortsatt lærte.
Tittelen etablerte ham som en fører som hentet resultater gjennom presisjon og ro. Den markerte også starten på Australias plass i sporten og la grunnlaget for hans senere suksess som både fører og konstruktør.
