Brian Hart døde 5. januar 2014, 77 år gammel, og med det forsvant en av Formel 1s mest respekterte uavhengige motorbyggere. Motorene hans drev blant andre Toleman, Jordan og Minardi gjennom flere ulike epoker i sporten.
Brian Hart døde 5. januar 2014, 77 år gammel, og dermed mistet Formel 1 en av sine fremste uavhengige motorbyggere. I en sport som etter hvert ble stadig mer dominert av store fabrikkaktører, representerte Hart en eldre og sjeldnere tradisjon: spesialingeniøren som utfordret større rivaler med oppfinnsomhet, utholdenhet og teknisk fingerspissfølelse.
Navnet hans ble tett knyttet til Hart Racing Engines, selskapet som leverte motorer til flere F1-team gjennom ulike perioder. Hart-motorer ble brukt av lag som Toleman, Jordan og Minardi, og dukket også opp hos andre team mens sporten beveget seg mellom turboperioden og den normalt aspirerte æraen. Nettopp det viste hvor tilpasningsdyktig Hart var i en klasse preget av konstant teknisk endring.
Han fikk særlig betydning for de mindre lagene. Hart ga dem tilgang til konkurransedyktig og ofte kreativ ingeniørkunst i en tid der avstanden opp til de største motorprodusentene ellers kunne blitt for stor. Dermed bidro han også til å holde liv i den uavhengige ånden som lenge var en viktig del av britisk motorsport.
Dødsfallet hans betydde derfor mer enn bare enda et navn i historiebøkene. Hart sto for en type Formel 1-håndverk som ble vanskeligere å bevare etter hvert som sporten ble dyrere og mer kommersiell. Motorene hans hadde ikke gigantbudsjettene, men de vant respekt. Derfor markerte bortgangen mer enn tapet av en ingeniør. Den markerte slutten på et særegent kapittel i Formel 1s tekniske kultur.
