Den 26. november 1958 innførte FIA et viktig sikkerhetstiltak. Flammehemmende utstyr ble godkjent som standard etter flere alvorlige brannulykker.
FIA godkjente flammehemmende kjøreklær 26. november 1958 etter en periode med flere branner i både VM-løp og nasjonale konkurranser. Sporten opplevde økende bekymring rundt store drivstoffmengder, sårbare tanker og åpne cockpiter. Vedtaket ble det første koordinerte forsøket på å redusere brannskader gjennom krav til personlig beskyttelse.
Før dette brukte førere vanlige klær eller improviserte lag som ga minimal motstand mot varme. Avon var blant de første produsentene som utviklet spesialiserte dresser. Arbeidet deres viste at flammehemmende stoff kunne gi god beskyttelse uten å hindre bevegelse bak rattet. Godkjenningen fra FIA ga en tydelig retning for utviklingen av profesjonelt sikkerhetsutstyr.
Tiltaket fjernet ikke all risiko, men det tvang team og leverandører til å tenke mer systematisk rundt sikkerhet. Førere rapporterte økt trygghet under lange stint, og arrangører så verdien i å redusere brannskader. Senere krav til hansker, balaklava og kjøresko fulgte som en naturlig videreføring.
Beslutningen fra 1958 står igjen som et veiskille. Den viste at sikkerhetsfremgang kunne forenes med sportens natur og la grunnlaget for moderne standarder innen førerbeskyttelse.
