Den første Concorde-avtalen ble signert i Paris 19. januar 1981. Avtalen bidro til å avslutte maktkampen i sporten og ga Formel 1 en mer stabil sportslig og kommersiell ramme.
Formel 1 tok et avgjørende steg mot en mer moderne styringsmodell 19. januar 1981, da den første Concorde-avtalen ble undertegnet i Paris. Avtalen kom etter en lang og skadelig maktkamp mellom FISA, som sto for regel- og forbundssiden, og FOCA, som representerte konstruktørene.
Konflikten hadde allerede satt mesterskapet under press. Løp var blitt forstyrret, frontene mellom team og myndigheter var blitt skarpere, og sportens kommersielle framtid framsto som usikker. Målet med avtalen var å skape orden i denne situasjonen og gi sporten et felles rammeverk.
Selve innholdet ble i stor grad holdt hemmelig, men virkningen var tydelig. Teamene som skrev under, forpliktet seg til å stille til VM-sesongen, noe som ga mesterskapet en mer forutsigbar sportslig struktur. Samtidig bidro avtalen til å samle TV-rettigheter og kommersielle interesser i en mer fast modell.
Det var avgjørende for utviklingen videre. Et verdensmesterskap kan ikke vokse dersom deltakerne stadig strides om myndighet, løpsdeltakelse og inntekter. Concorde-avtalen fjernet ikke all politikk fra Formel 1, men den gjorde sporten lettere å organisere, lettere å selge og mer stabil over tid.
Derfor regnes den første Concorde-avtalen som et av de viktigste øyeblikkene utenfor banen i Formel 1s historie. Den bidro til å gjøre et splittet mesterskap til en mer samlet sportslig og kommersiell helhet.
