Gary Hocking omkom etter en ulykke på trening til Natal Grand Prix, et Formel 1-løp utenom VM.
Gary Hocking mistet livet 21. desember 1962 under trening til Natal Grand Prix på Westmead-banen ved Durban. Ulykken satte et brutalt punktum for karrieren til en av sin tids mest naturlig begavede førere og viste hvor sårbar Formel 1 var i en teknologisk overgangsfase.
Hocking var allerede en legende i motorsykkelsporten som dobbel verdensmester. Overgangen til bilsport gikk raskt og overbevisende. I Formel 1 viste han umiddelbart presis bilkontroll og en sjelden følsomhet for balanse, egenskaper Lotus satte stor pris på i arbeidet med ekstremt lette og kompromissløse konstruksjoner.
Under treningen mistet Hocking kontrollen i høy fart, og bilen forlot banen med alvorlige konsekvenser. Banen hadde begrenset sikkerhetssoner, og datidens barrierer ga minimal beskyttelse. Ingenting tydet på teknisk svikt. Det handlet om marginer som ganske enkelt var for små.
Natal Grand Prix var et prestisjefylt, men ikke tellende løp i Formel 1-kalenderen. Slike løp samlet fabrikkteam og toppførere, men sikkerhetsnivået var ujevnt. Westmead var rask og krevende, en bane som belønnet mot, men straffet feil nådeløst.
Hockings død fikk ekstra tyngde fordi han tidligere hadde forlatt motorsykkelsporten etter dødsulykker der. Bilsporten skulle være tryggere. Hendelsen understreket at utviklingen av fart og grep hadde løpt langt foran sikkerheten, en erkjennelse som etter hvert skulle tvinge frem endringer.
