5. desember 2008 kunngjorde Honda at de umiddelbart forlater Formel 1 på grunn av finanskrisen, noe som senere åpnet for Ross Brawns oppkjøp og etableringen av Brawn GP.
Hondas beslutning 5. desember 2008 ble et av de mest betydningsfulle utslagene av finanskrisen i Formel 1. Etter flere år med store investeringer og begrensede sportslige resultater ble kostnadsnivået vanskelig å forsvare. Den globale nedgangen tvang fram en brå vurdering av hva en fabrikksatsing egentlig kunne rettferdiggjøre. Utfallet viste hvor sårbare de mest ressurskrevende teamene var i et ustabilt marked.
Avgjørelsen kastet teamet ut i usikkerhet. Honda hadde allerede investert tungt i 2009-prosjektet, som var bygget rundt omfattende aerodynamiske regelendringer. Da fabrikken trakk seg, sto både arbeidsstyrken og programmet i fare. Uten en rask løsning kunne hele strukturen ha forsvunnet, til tross for at den tekniske plattformen var solid.
Ross Brawn fikk en nøkkelrolle i veien videre. Som teamsjef hadde han inngående kjennskap til bilens utviklingsretning og teamets interne kapasitet. Hans etterfølgende oppkjøp sikret at driften kunne fortsette i en mer kompakt form. Det ga ingeniørmiljøet muligheten til å fullføre arbeidet som allerede var igangsatt. At et så omfattende skifte ble mulig, skyldtes i stor grad det presset som fulgte etter Hondas raske retrett.
Konsekvensene strakte seg utover teamets egen overlevelse. Hendelsen illustrerte F1-miljøets avhengighet av økonomiske sykluser og bidro til at kostnadstiltak fikk større politisk tyngde. Samtidig la den grunnlaget for en av sportens mest uventede triumfer. Brawn GP, etablert ut fra nødvendighet, skulle senere dra full nytte av den sterke 2009-modellen og forvandle en krisesituasjon til sportslig gjennomslag.
