Da Óscar Alfredo Gálvez døde 16.12.1989, mistet Argentina en fører som formet landets tidlige Grand Prix-profil.
Gálvez gikk bort flere tiår etter sine beste sesonger, men innflytelsen hans var fortsatt merkbar i søramerikansk motorsport. Høydepunktet kom på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet, da europeisk racing var på vei tilbake etter krigen og Argentina ønsket en plass i det internasjonale miljøet. Hans presise kjørestil og tekniske blikk gjorde at han kunne utfordre fabrikkførere i biler som krevde varsom håndtering.
Han kjørte i en tid før dagens F1-struktur, men Grand Prix-løpene hans hadde likevel stor sportslig tyngde. Gálvez hentet ofte god fremdrift i tyngre biler, noe som var viktig på ujevne baner der rytme betydde mer enn toppfart. Dermed fikk han sterk posisjon nasjonalt og bidro til at Argentina ble oppfattet som et seriøst arrangementland.
Arven vokste ytterligere da hovedbanen i Buenos Aires fikk hans navn. Det viste både respekt for resultatene hans og en anerkjennelse av rollen han spilte i motorsportens vekst i landet. At banen senere ble vertskap for en rekke Formel 1-løp, forsterket forbindelsen mellom hans epoke og mesterskapet som tok form senere.
Dødsfallet i 1989 avsluttet historien om en pioner som la grunnlaget for Argentinas posisjon i sporten. Hans tekniske forståelse og rolige løpshåndtering ble rettesnorer for nye generasjoner.
