Colin Chapman bekreftet at Team Lotus trer inn i Formel 1 i 1958 med oppdaterte Lotus 12 og Climax-motorer, med Cliff Allison og Graham Hill som førere.
Avgjørelsen 10. desember 1957 markerte et veiskille for Colin Chapmans unge team. Med satsing i Formel 1 tok Lotus steget fra lovende juniorutfordrer til fabrikkteam på øverste nivå. Planen bygde på en forbedret Lotus 12 med Climax 2,0-liters motor, valgt for lav vekt og god respons. Dette skulle dempe effekthandikapet og utnytte bilens smidighet, et prinsipp som allerede preget Chapmans konstruksjoner.
Førerduoen fulgte samme tankegang. Cliff Allison leverte ro og jevnhet, mens Graham Hill bidro med teknisk innsikt som passet en bil i kontinuerlig utvikling. Tilbakemeldingene deres skulle styre arbeid med chassis, hjuloppheng og kjøling, områder Lotus mente var avgjørende for å komme til mål. Dermed håpet teamet å styrke driftssikkerheten uten å ofre lettvektsfilosofien.
Tidsbildet gjorde satsingen ekstra relevant. Sporten var på vei inn i en periode der aerodynamikk, pakking og opphengsløsninger betydde nesten like mye som ren kraft. Chapman så at en lett og kvikk konstruksjon kunne skape problemer for tyngre rivaler, og Lotus 12 fungerte som testplattform for ideer han ønsket å utvikle videre. Forventningene var nøkterne, men inngangen signaliserte et langsiktig prosjekt.
Kunngjøringen lovet ingen raske seire, men den etablerte grunnlaget for en filosofi som snart skulle endre sporten.
